Det er litt rart – dette med blogging.
Vi skriver for å bli lest. De som sier noe annet, juger! Men vi er kanskje for mange bloggere nå? I starten av «blogg-tida» var det enkelt. Da skrev snertne småfrøkner i pastell om sminke og hårstyling, pupper og lepper. Og de ble sponset av moteindustrien. De var «reklameplakater», faktisk.
Det var enkle tider.
Men så kom også andre skribenter på banen. Folk som mente noe, som ikke hadde med mote og sminke å gjøre. De første bloggerne ble kalt «rosabloggere». De tjente godt på gode økonomiske bidrag fra moteindustrien. Flere av dem ble millionærer. Og kjendiser. Men tida gikk.
Fortsatt er disse bloggerne aktive, og ofte å se i media. Men årene går, samfunnet endrer seg, og disse jentene, som er opptatt av rosa, dyr plastikk, blir eldre. En dag er de ikke lenger aktuelle som reklameplakater. Jeg håper de har tenkt på det, og at de har en plan B for når deres karriere som reklameplakater er over.
Og vi som leser disse skjønnhetsbloggene, hvem er vi?
Eller jeg vil kanskje heller si, hvem er de? Jo, de er ganske unge, ofte jenter, men også gutter, som ønsker å bli rike kjendiser selv.
Vi vet det, men de vet det kanskje ikke: det kommer antagelig ikke til å skje. Det er for mange om beinet. De aller fleste av dem som ønsker å bli bloggkjendiser, vil ikke lykkes. Sånn er realitetene.
Jeg håper at disse unge menneskene, har noen som kan fortelle dem at framtida handler om utdannelse. Det handler om jobb som du blir sliten av og kanskje møkkete på hendene av. Det handler rett og slett om det normale livet, for folk flest.
Selv har jeg vært opptatt av blogg i mange år. Jeg har lest mye rart, og helt sikkert skrevet mye rart, selv. Og jeg har en liten gruppe trofaste lesere. Og jeg er ikke sponsa av noen.
Hvor mange kjendisbloggere kjenner du til? Tre/fire bloggere, og kanskje noen fler på YouTube og Instagram?
Tilbake til tidene som forandrer seg: nå finnes det blogger av mange slag. Litteraturblogger, idretts- blogger, treningsblogger, fiskeblogger, hageblogger, sykdomsblogger, reiseblogger…Du kan velge og vrake i lesestoff. Og det gjør vi.
Vi som skriver, vi får skrive om det vi liker, og så får de lese det, de som liker det samme som oss. Vi må skrive fordi vi liker å formidle. Ikke for å tjene penger.
Mange av oss skriver, fordi vi ikke klarer å la være. Det synes jeg er en god ting.
Siris småsnakk 