Tanker om blogging

Det er litt rart – dette med blogging.

Vi skriver for å bli lest. De som sier noe annet, juger! Men vi er kanskje for mange bloggere nå? I starten av «blogg-tida» var det enkelt. Da skrev snertne småfrøkner i pastell om sminke og hårstyling, pupper og lepper. Og de ble sponset av moteindustrien. De var «reklameplakater», faktisk.

Det var enkle tider.

Men så kom også andre skribenter på banen. Folk som mente noe, som ikke hadde med mote og sminke å gjøre. De første bloggerne ble kalt «rosabloggere». De tjente godt på gode økonomiske bidrag fra moteindustrien. Flere av dem ble millionærer. Og kjendiser. Men tida gikk.

Fortsatt er disse bloggerne aktive, og ofte å se i media. Men årene går, samfunnet endrer seg, og disse jentene, som er opptatt av rosa, dyr plastikk, blir eldre. En dag er de ikke lenger aktuelle som reklameplakater. Jeg håper de har tenkt på det, og at de har en plan B for når deres karriere som reklameplakater er over.

Og vi som leser disse skjønnhetsbloggene, hvem er vi?

Eller jeg vil kanskje heller si, hvem er de? Jo, de er ganske unge, ofte jenter, men også gutter, som ønsker å bli rike kjendiser selv.

Vi vet det, men de vet det kanskje ikke: det kommer antagelig ikke til å skje. Det er for mange om beinet. De aller fleste av dem som ønsker å bli bloggkjendiser, vil ikke lykkes. Sånn er realitetene.

Jeg håper at disse unge menneskene, har noen som kan fortelle dem at framtida handler om utdannelse. Det handler om jobb som du blir sliten av og kanskje møkkete på hendene av. Det handler rett og slett om det normale livet, for folk flest.

Selv har jeg vært opptatt av blogg i mange år. Jeg har lest mye rart, og helt sikkert skrevet mye rart, selv. Og jeg har en liten gruppe trofaste lesere. Og jeg er ikke sponsa av noen.

Hvor mange kjendisbloggere kjenner du til? Tre/fire bloggere, og kanskje noen fler på YouTube og Instagram?

Tilbake til tidene som forandrer seg: nå finnes det blogger av mange slag. Litteraturblogger, idretts- blogger, treningsblogger, fiskeblogger, hageblogger, sykdomsblogger, reiseblogger…Du kan velge og vrake i lesestoff. Og det gjør vi.

Vi som skriver, vi får skrive om det vi liker, og så får de lese det, de som liker det samme som oss. Vi må skrive fordi vi liker å formidle. Ikke for å tjene penger.

Mange av oss skriver, fordi vi ikke klarer å la være. Det synes jeg er en god ting.

Reklame

Jeg er ikke Sophie Elise

Om penger og de andre viktige tingene.

Det er rart, det der med blogging. Noen skriver fordi de ikke kan la være, andre skriver for å tjene penger på det.

Det er klart det hadde vært morsomt å tjene penger på det man skriver, men det betyr at jeg må reklamere for produkter som noen andre har laget. Det vil ikke jeg.

Det kan godt hende at jeg bruker kremer eller andre produkter som jeg skulle ønske at du fikk kjennskap til. Men jeg tror du har ganske stor sjølinnsikt. Du har nok, som jeg, søkt og funnet de beste produktene som passer for deg.

Jeg tenker at jeg er et vanlig menneske som skriver om ganske vanlig ting. Det er veldig lite gull og glitter her, det er mye tanker og følelser.

Skjønnhet. My way

Det er mye som handler om å være folk. Så Sophie Elise og andre toppbloggere i Norge har selvfølgelig mange flere lesere enn meg. Men det er egentlig ikke så farlig. Det jeg skriver om, det leser ikke Sophie Elise og hennes like. Det er helt greit.

Da Sophie Elise var som mest aktiv med bloggen sin, leste jeg litt av hva hun holdt på med. Antagelig er jeg bare for dum, for jeg skjønner ikke hva hun ville formidle. Men det var sikkert inntektsinnbringende.

Jeg skjønte såpass at det handlet om sminke og hår og kropp. Det var en såkalt «rosablogg». Jeg har vel aldri, uansett alder, vært i målgruppa til Sophie Elise. Men hun ble jo faktisk, på et tidspunkt, kåret til Norges mest betydningsfulle forretningskvinne, eller i hvertfall influencer.

Hun er er en vellykket påvirker og en godt betalt reklameplakat. Hun har aldri påvirka meg i noen retning, jeg er nok helt utenfor hennes målgruppe. Jeg tenker på veldig mange unge mennesker, og kanskje særlig jenter, som blir veldig påvirka av den hun er og det hun forfekter som sine verdier.

Verdier, slik jeg ser det.

Ganske skremmende.

Jeg synes det er gøy når Gjelsvik og Sophie Elise blir uenige. Og lager litt rabalder på nett, som Se og hør, og store aviser i Oslo henger seg på. Da forteller de alle som gidder å lese om hva de synes om hverandres egenskaper. Det er nesten litt sånn barnslig søtt.

Ja ja, men når alt kommer til alt: jeg er ikke Sophie Elise, og jeg deler ikke hennes tanker om folk, ting og hva som er viktig. Jeg er helt sikker på at hun tjener godt på å være et pent ansikt i media.

Som TegneHanne sier det …

Jeg håper hun har en plan B, for hva som skal skje når lyskasterne slås av og hun ikke lenger er et attraktivt objekt for forretningsstanden. Jeg vet ikke om hun har noen utdanning, men om hun ikke har det, burde hun ta det snart. «Det er godt å ha noe å falle tilbake på» – som vi i den eldre generasjonen sier.

I det siste, har podcast vært en av hennes kanaler. «Brett ut og bøy helt tilbake»… Det gikk sånn passe. Som vi vet, er ikke alt lurt å si – eller vise fram.

Hun er en smart forretningskvinne. Det skal hun ha! Med litt for stor makt over veldig unge mennesker og sårbare grupper. Money talks. Henne om det. Jeg er ikke Sophie Elise.

TegneHanne, sier det greit.