Corona er noe skikkelig vanskelige greier. At det er skummelt, vet vi. Noen synes at vaksinen er verre enn sykdommen. Dem gir vi så lite spalteplass som mulig. Vi tar de sprøytene – gjør vi ikke?
Jeg ble nylig forkjøla. I stedet for å ta to Paracet, drikke te og holde meg på sofaen, slik vi gjorde før, ilte jeg av gårde til apoteket og kjøpte hurtigtest, mens jeg saumfor hjernen for å finne ut hvor jeg hadde vært og hvem jeg hadde vært sammen med. Mens jeg, før jeg i det hele tatt, hadde testet meg, kjente på en dårlig samvittighet jeg ikke ante hvorfor jeg hadde.
Damen på apoteket, kunne fortelle meg at «nå var jeg jammen heldig», siden jeg fikk kjøpt den siste testen i hylla.
Vel tilbake på sofaen, gjennomførte jeg hurtigtesten. Så var det bare å vente. Minuttene gikk omtrent like sagte som den gang man tok graviditetstest.
Har jeg Corona? Ja? Nei? En teststrek dukket opp. Bare en!
Jippi! Jeg har diagnosen «forkjølelse»! Helt normalt og helt 2019! Vrient å skille symptomene, men altså: forkjølelse!
Da blir det jaggu jul i år og. Færre gjester, men ok. Dugnaden pågår fortsatt. Vi holder på så lenge vi må, de fleste av oss. Som i alle borettslag, er det også her noen som sluntrer unna. Noen er sånn.
Trist og irriterende.
Siris småsnakk 