Medisiner: Hva skjer?

Hva har dette blitt for slags land, da?

Jeg er sekundær progressiv ms-pasient, bruker ingen medisiner. Belaster ikke systemet i Norge i det hele tatt, og jeg har konkludert med at Fampidrine ikke virker på meg. Det har også nevrologen min kunnet skrive under på. Men Fampyra hjelper så det suser. Men den får jeg ikke, fordi nå får man bare Fampidrine. Den er nemlig billigere.

Men jeg nekter å ta medisiner som jeg ikke har en nytte av, så da får jeg heller bruke rullehjelpemidler for å gå, da. Handikap-scooter og en rullator, og TT-kort. Og familie og venner.

Tenk så veldig mye mer praktisk det hadde vært for meg å ta Fampyra, og derved delta i samfunnet uten hjelpemidler, være selvstendig. Men nei…

Nå skal jeg ikke mase mer om Fampyra. Sjansen for at jeg får den på neste resept, er liten. Jeg kommer til å si fra hvis det skulle lykkes! Jeg er ikke en som gir opp.

Men nå lurer jeg på om jeg har gjort det.

Reklame

Fampyra, igjen

Jeg er en av dem som har brukt Fampyra med godt resultat, for både gange og fingerfunksjon.

Da jeg skulle fornye dosen med medisin i fjor, fikk jeg beskjed om at Fampyra ikke lenger var tilgjengelig, men at Fampidrine skulle være et helt likt produkt.

Jeg er ikke medisinsk utdannet, så jeg regnet med at dette produktet var like bra som Fampyra. Og så på det som en selvfølge, faktisk.

Det skulle ikke gå mange dagene, før jeg skjønte at disse produktene slett ikke var like. Jeg ble mye mer stiv i fingrene, og gangfunksjonen ble ekstremt redusert.

Denne medisinen ga jeg ingen flere sjanser. Jeg kuttet den ut. Det er vel ingen som har lyst til å ta medisiner som ikke virker.

Så nå har jeg ekstremt dårlig gangfunksjon. Jeg er helt avhengig av rullator inne og bruker hendikap scooter ute, fordi det hele tatt og kommet meg noe sted.

Tidligere klarte jeg meg godt inne uten rullator. Nå kan jeg bare glemme det. Hvorfor i all verden må det være sånn?

Jeg gikk på bremsemedisinen Aubagio i flere år, og hadde ingen utvikling i negativ retning på MR. Nå er jeg tatt av all medisin, fordi jeg har blitt sekundær progressiv. Det betyr altså at jeg ikke belaster helsevesenet med utgifter til medisin.

De som bestemmer, tenker å bruke meg og flere med meg, som prøvekaniner for Fampidrine. Den er nemlig billigere enn Fampyra, og derfor det foretrukne alternativet.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan få Fampyra, når den hjelper. Når jeg tar Fampyra, kan jeg trene og holde meg i bedre form enn nå, når jeg ikke lenger tillates å kunne gå.

Jeg belaster ikke Samfunnet med høyt forbruk av medisiner. Jeg trengte bare Fampyra. Erstatningen fungerer ikke. Legestanden nekter meg medisinen som virker. Fordi den koster noen få kroner mer enn erstatningen, som er ubrukelig.

Folk som fungerer dårlig, og ikke får medisinen de har bruk for, bli en belastning for samfunnet. Det vil vi vel helst ikke være?