Tag Archives: pynt

Å bry seg

Bare for å si det med en gang, jeg har ikke noe med det. Men jeg klarer ikke å la være å bry meg.

Jeg lurer på hvor travle folk egentlig er. Jeg mener, hvor mye tid tar det å fjerne julekransen fra døra? Kransen er jo ofte i plast, og gulner jo ikke. Og lyset har de skrudd av, så på et tidspunkt var de engasjert i den kransen.

Men så var det som om engasjementet forsvant. Engasjementet varte ut februar, kanskje. Etterpå har den bare hengt der. Og det er klart det går an å ha det skikkelig travelt. Det skjønner jeg veldig godt. Men reagerer man ikke på at det er noe man har glemt å fjerne når vårblomstene begynner å titte fram?

I mitt nabolag, passerer jeg på min ferd i gatene, både julekrans i gran, plast versjonen, og julehjerte i pil. I rettferdighetens navn må det sies at de røde plasteplene som prydet begge dekorasjonene i «julesesongen» er fjernet. De røde sløyfene, likeså. Rundt påske, tenkte jeg at nå blir sikkert de røde sløyfene erstattet med gule. Det hadde vært morsomt. Men det skjedde ikke. Pynten fortsette å være en avdanket «julehilsen».

Finest til jul

Som sagt igjen, jeg har ikke noe med det. Men nå følger jeg litt med på pyntegjenstandene, for å se om det blir fjernet før neste jul. For skams skyld, mener jeg.

Dette med sesongpynt, er ikke så enkelt. Man kan ha gode intensjoner når pynten settes fram. Men det skal så kort tid til, før pynten er utdatert.

På kirkegården, som jeg av og til besøker, har noen hedrer sine døde til 17. mai, med flagg og 17. mai bukett på graven. Ingen av delene tar seg spesielt bra ut nå, som vi nærmer oss juni.

Fjern flaggpynt fra gravene etter 17. mai

En annen av gravene, fikk en vakker julekrans til jul for to og et halvt år siden. Den står der fortsatt.

Litt rart, synes jeg. Men jeg kan jo ikke akkurat fjerne den heller. Jeg har jo ikke noe med det.

Reklame

Legg igjen en kommentar

Filed under folk

Pyntetid

Noen har allerede starta. For andre nærmer det deg. Vi pynter ulikt.

Noen steder er mor sjefen. Noen steder far. Noen steder barna.

Orden i pynten

Jeg hørte om et sted hvor mor tok ansvaret så alvorlig at barna bare til nød fikk være tilskuere. Her var det symmetri og design. Barna fikk juletre på rommene sine, som de kunne pynte med sin selvlagde pynt. Den hadde ingenting på «stuetreet» å gjøre. De rare nissene som barna hadde laget, måtte også pynte opp på barnerommene. Og bare der.

Så trist. Den mest verdifulle pynten jeg har, er laget av barn og har hedersplassen i stua.

Ting jeg er «ekstra redd» for, plasserer jeg så høyt at de ikke nås av travle, oppstemte små, som leter på juletreet mitt etter pynten de laget i fjor og fniser stolt når de finner den.

Brennende stearinlys og oljelamper, hører ikke til i en jul med barn. Heller ikke glasskuler som de kan skade seg på om de faller fra treet og knuser.

Hos meg tilhører jula barna.

Nissen kommer! Han ligner på onkel. Det er greit! Ho ho ho!

Når kvelden er over, er stua en slagmark av papir, gaver, glitter på avveie – og hylende, rødkinnede barn som har fått riskrem på finstasen. Herlig kaos …

Rot, søl og latter! Nesten alt er lov.

Men … så er ikke jeg blant dem som sorterer bøker etter farge, heller …

Legg igjen en kommentar

Filed under folk

Rart og kind of – gøy …

Jeg er på bobiltur. Og jeg registrerer at folk er ulike.

Det rareste jeg har sett hittil, er en bobil med ei veldig påskepyntet frontrute. Det vil si, ei frontrute og sidevinduer, pyntet i gul plysj. Dvs påskekyllinger/høns/egg i gult.

Jeg tenker at her samles det på støv!

Vi parkerte ved siden av den bilen. Og gjennom den åpne døra, kunne vi se et bord pyntet til påske, med ekte påskeliljer og en hel hønsegård i gul plysj. Ut av døra hoppet to små hvite hunder. Bobilen var ikke særlig stor.

Vi er ulike. Det er fint.

Min bobil er «pjusfri» sone.

Her finnes ikke noe som ikke MÅ være der. Heller ikke dyr. Jeg er happy med det. Vi samler ikke på støv hos oss. Vi er altfor lite glad i å skure til å fylle bilen med … plysj.

Nei, vi har ikke duker eller lysestaker heller. Men på utebordet har vi lykt. Det er hyggelig.

Jeg tillot meg å spørre dem i den påskepyntede bobilen, hvordan de festet all pynten, så den holdt seg på plass når de kjørte.

Sugekopper fra Biltema, er visst saken.

Store kvanta.

Greit det, bare jeg slipper.

1 kommentar

Filed under folk, Påske