Å bry seg

Bare for å si det med en gang, jeg har ikke noe med det. Men jeg klarer ikke å la være å bry meg.

Jeg lurer på hvor travle folk egentlig er. Jeg mener, hvor mye tid tar det å fjerne julekransen fra døra? Kransen er jo ofte i plast, og gulner jo ikke. Og lyset har de skrudd av, så på et tidspunkt var de engasjert i den kransen.

Men så var det som om engasjementet forsvant. Engasjementet varte ut februar, kanskje. Etterpå har den bare hengt der. Og det er klart det går an å ha det skikkelig travelt. Det skjønner jeg veldig godt. Men reagerer man ikke på at det er noe man har glemt å fjerne når vårblomstene begynner å titte fram?

I mitt nabolag, passerer jeg på min ferd i gatene, både julekrans i gran, plast versjonen, og julehjerte i pil. I rettferdighetens navn må det sies at de røde plasteplene som prydet begge dekorasjonene i «julesesongen» er fjernet. De røde sløyfene, likeså. Rundt påske, tenkte jeg at nå blir sikkert de røde sløyfene erstattet med gule. Det hadde vært morsomt. Men det skjedde ikke. Pynten fortsette å være en avdanket «julehilsen».

Finest til jul

Som sagt igjen, jeg har ikke noe med det. Men nå følger jeg litt med på pyntegjenstandene, for å se om det blir fjernet før neste jul. For skams skyld, mener jeg.

Dette med sesongpynt, er ikke så enkelt. Man kan ha gode intensjoner når pynten settes fram. Men det skal så kort tid til, før pynten er utdatert.

På kirkegården, som jeg av og til besøker, har noen hedrer sine døde til 17. mai, med flagg og 17. mai bukett på graven. Ingen av delene tar seg spesielt bra ut nå, som vi nærmer oss juni.

Fjern flaggpynt fra gravene etter 17. mai

En annen av gravene, fikk en vakker julekrans til jul for to og et halvt år siden. Den står der fortsatt.

Litt rart, synes jeg. Men jeg kan jo ikke akkurat fjerne den heller. Jeg har jo ikke noe med det.

Reklame

Kanskje vi er flere?

Jeg synes at morgenen er helt pyton. Gang- funksjonen suger, svimmelhet er tydelig, usikkerheten for dagen som kommer, er på plass. Er det flere som har det sånn?

Etter at frokosten er laga, og den første kaffekoppen inntatt, ser jeg litt lysere på tingene. Men jeg skjønner ikke hvorfor det er sånn, jeg har jo ligget i senga hele natta og sovet det aller meste av tiden. Nå skulle kroppen virkelig være klar for ny dyst! Men, nei da! Her må ting ordnes på egenhånd! Som jeg har skrevet om før, er det noen ganger at det er ekstra viktig å være forsiktig. Det er ikke bare å brase ut på badet, hoppe inn i dusjen, lage frokost, springe ut i sola.

Da er vi i gang. Da er vi i gang.

Sånn var det før tida, og jeg synes det er en utfordring at det ikke er sånn nå. Merk deg at jeg sier «utfordring». Altså ikke et problem. Det er faktisk løsbart, det aller meste. Men ting tar tid, nå for tida. Ofte, lang tid.

Jeg tenker, at den viktigste av alle øvelser jeg gjør om dagen, er øvelsen «å holde seg fornøyd». Det betyr ikke at jeg leker «være glad-leken». Det er faktisk sant, at noen dager er bare dritt. Men jeg tillater ikke at den følelsen får ta overhånd hver eneste dag.

Glad

Det å holde seg brukbart i humør, tror jeg er en av de viktigste medisinene vi som har en kronisk sykdom, har. Og kanskje den som, av og til, kan være vanskeligst å få tak i. Og kanskje den mest kostbare av alle medisiner, når det kommer til stykket. Og den kan ikke kjøpes, hverken på apoteket eller på gata.

Jeg har øvd lenge, og har blitt ganske god på, å gjøre mine gleder små. Jeg blir superlykkelig for en kopp kaffe og en god prat. En hestehov, eller en hvitveis, fra en barnehånd, gjør meg helt dust. Ulempen med vårblomster, er at de visner fort. Fordelen med ny teknologi, er at det går an å ta bilde av blomstene, og sånn sett beholde dem for alltid.

Blomst fra barnehånd

Det er helt sant, at jeg kunne ting før, som jeg ikke kan i dag. Jeg trenger av og til en hjelpende hånd. Og den får jeg. Og jeg er super takknemlig for det.

Viser du takknemlighet når noen hjelper deg?

Vårjevndøgn med markise

Varme i vente!

Når du leser dette, er vårjevndøgn passert. Det er altså rimelig å anta at våren er etablert.

For mitt vedkommende, under markisa. Jeg ser at den både er, og kommer til å bli, en god varmedemper!

Nå har vi frosset og kledd oss godt i månedsvis, også begynner jeg å mase om varmedemping allerede!

Jepp! Varmeintolerant og «Ms-befengt» som jeg er, tillater jeg meg det! Det skal ikke så lange tida i sola til, før jeg er supervarm! «Heit» på en litt destruktiv måte, liksom …

Vårjevndøgn betyr at dag og natt er omtrent like lange. Her jeg bor, sto solen opp klokken 06.21 på mandag, mens den gikk ned klokken 18.31, ifølge nettstedet Time and date.

Det betyr at døgnet er over seks timer lysere enn ved vintersolverv i desember.

Det liker vi!

Så får vi heller dempe varmen, om den skulle bli for påtrengende, ikke sant!

Hva gjør du når temperaturen blir for høy?

Trivsel på terrassen – i sola.

Til helga, stiller vi klokka! Jepp!

Vi stiller klokka mot nærmeste sommer. Alltid!

Denne varmen, vet du

Nei, det er jo sånn: en blir aldri helt fornøyd. Nå har det vært kaldt lenge og det har snødd og holdt på. Jeg kan virkelig ikke fordra det, som du sikkert har skjønt. Nå ønsker jeg meg en mild vår og gode, lange, lyse dager med vårblomster og grønne plener. Og boblevin på terrassen, hvis det er lov å si. Eventuelt en tørr chablis. Jeg har et glass til deg og.

Sol!

Vi har fått installert en ny, stor, markise på terrassen vår i den nye leiligheten. Det kommer til å bli helt topp, når varmen kommer. For det gjør den jo. Og det skal innrømmes, at jeg er varmeintolerant.

Så jeg som maser om behovet for varme og sol og mild luft på armene… Jeg er virkelig en som trenger kuldeprodukter om sommeren. Kjølecaps er et absolutt must, både på terrassen og i bobilen. Jeg vet hvor du får kjøpt den, hvis du trenger tips.

Jeg har inntrykk av at vi som har MS, enten elsker varmen, eller hater den.

Jeg vil på ingen måte si at jeg hater gode temperaturer. Men når temperaturen stiger over 25 °, da slutter kroppen min å virke. Den ideelle temperaturen, er sånn cirka 23 °. Da har jeg det aller best. Og her kommer en god markise inn i bildet!

Før vi jeg flytta hit i leiligheten vår, hadde vi hus med hage og svømmebasseng. Det hadde vi i mange år. Svømmebasseng er virkelig topp, når varmen blir for sterk.

Bratt badetrapp

Men det er en tid for alt. Og min MS påvirker beina. Det gjør at det ikke var helt enkelt å gå opp trappa fra svømmebassenget. Det betyr at de siste åra, brukte jeg er bassenget mindre enn før.

Det at huset hadde mange trapper og nivåforskjeller, gjorde det heller ikke så enkelt for meg å bevege meg i huset. Jeg hadde trappeheis fra første til andre etasje og det var helt topp. Men likevel var det trapper og terskler andre steder i huset som var krevende for meg å håndtere.

Så det å flytte inn i en splitter ny leilighet på toppen av en lavblokk, uten trapper og terskler, med sjøgløtt, trimrom i kjelleren og med heis fra første etasje og opp til fjerde, var helt topp.

Men, tilbake til varme.

Det er en ganske kjent misforståelse at varme er bra for absolutt alle med MS. Hver vår får jeg kommentarer, og ofte fra akkurat de samme menneskene, om at «nå blir det vel fantastisk for deg, for nå kommer varmen for fullt.».

For varmt

Og hvert år må jeg si at varme er fint men ikke for mye. Så for dere som trives storveis i varmen, ønsker jeg gode varme dager! For oss andre, ønsker litt mer tempererte dager.

Når alt kommer til alt handler det om å legge til rette for et godt liv. Enten man liker mye eller lite varme. Ha fine vårdager, da du! Sørg for å legge til rette på beste mulige måte. Det er faktisk ditt ansvar!

Slipp meg ut!

Når det bare slutter å snø, når bare nedbøren kommer som vann og etterfølges av solskinn og varmegrader! Da! Da skal jeg være bare ute!

Nei takk. Ferdig nå.

I år har jeg et ekstremt behov for å få med meg hestehoven og hvitveisen! De er raske med å dukke opp i grøftekanter og skaubryn.

Samtidig med at krokus og snøklokker glitrer i hagene – fortsatt side om side med gjenglemt/oversett julepynt/julekranser/lyslenker … og andre sesonggreier som folk blåser i å rydde opp i…

Da! Når vinteren er borte, forsvinner jeg ut! Og der blir jeg til oktober. Utetilværelsen avbrytes kun av netter innendørs. Kanskje.

Det er mulig at det bare er meg, men jeg har altså ingen evne til «mindfullness» når snøen laver ned. Jeg ønsker meg ikke evnen, heller. Jeg tillater meg å mistrives. Det er et, mulig destruktivt, valg. Jeg lengter mot vår og «er ikke i dette kalde, hvite» – rent mentalt. Et valg. Mitt.

Men å glede seg, er en egenskap jeg besitter i rikt monn! Det er også et valg. Mitt.

Hvitveis-lengt

Bjørke-lengt

Slenger og går, si …

Om å gå, kulde og snø. Og plikten til å holde ut.

De sa det i gamle dager når man spurte hvordan det gikk: jo takk, det slenger og går.

Det er sånn jeg føler det hver dag. Det slenger og går. Jeg går med rullator inne, eller jeg holde meg i veggen, for ikke å gå på snørra.

Ute bruker jeg handikap-scooter, og den er et fantastisk hjelpemiddel.

Men det er jo faktisk sånn da, at mitt hovedsymptom på MS, er dårlig gangfunksjon. Og alle som har prøvd handikap-scooter i vinterkulda, vet at det er en kald fornøyelse.

Jeg kjører ikke bil, og er avhengig av den scooteren for å komme meg meg dit jeg vil.

Det er min tabbe selvfølgelig, men jeg er ikke veldig opptatt av å bruke ullundertøy. Derfor utsetter jeg meg sjøl for utallige timer med iskalde lår. Jeg vet at det er bare å kle på seg, men det er jeg ikke så flink til.

Mars, faktisk …

Jeg er ganske flink til å bruke lue, skjerf og votter. Ikke hansker, for det er rett og slett for kaldt.

Noen sier at å kjøre handikap-scooter, er det samme som å sykle. Det er ikke det, vet du, for du sitter helt stille i kaldt vær. Du sykler ikke, eller gjør noe annet som kan holde kroppen varm. Du sitter egentlig bare og venter på å komme fram dit jeg skal, så du kan komme deg inn i varmen og få deg en rykende varm kopp kaffe

Noen?

Nå er vi mange dager ute i mars, og jeg hadde håpet at våren var på vei. De meteorologisk kyndige mener at det er våren ikke. Det skal gå enda mange dager før vi får snev av vårfornemmelse. Jeg kan med andre ord bare slutte med å se etter hestehov i veikanten. Jeg kjenner at det sitter langt inne, men må jeg så må jeg.

Det skulle ikke forundre meg om vi får et solid snøfall etter denne kuldeperioden som vi har fått nå. Det har skjedd før og det kan skje igjen.

Jeg hadde lurt litt på om jeg skulle gå i hi nå, og bli inne i varmen fram til at sola kan tilby en viss temperatur igjen.

I morgen er det meldt cirka -10 ° her hvor jeg bor. Det er ikke greit. Varme-intolerant eller ei.

Kommer jo snart …

Så ja, det slenger og går. Men det får det gjøre innendørs noen uker til, ser det ut til.

Jeg gremmes. Men plikter å holde ut.

Å regne med?

Det er fortsatt januar, selv om det kun er få dager igjen!

Jeg ser ut på jorder, veier og havet. Og der er det praktisk talt snøfritt.

Jeg kan være litt sånn «naiv væroptimist»

…og tenker at «nå er jammen vinteren over». Jeg vet jo at det sikkert bare er en drøm. Men … til det motsatte er bevist …

Snart vår, vel!

Akkurat nå er det iallefall plussgrader hos meg. Eller «varmegrader» som det het før i tida.

Uansett: akkurat nå er det vårstemning. Men friskt er det …

Snart er det morsdag! Det feirer jeg med tulipaner hvert år! Jeg har to fine, voksne barn! Jippi!

Da de var små, fikk jeg tegninger, fjeler fra sløyden med svipenn-tekst: til mamma. Gratulerer med morsdagen.

Da de var ute av huset, begynte jeg å feire meg selv! Med tulipaner.

Tulipan til meg!

Jeg er glad i tulipaner. Jeg regner ikke med at noen skaffer meg det. Derfor fikser jeg det sjøl. Hvorvidt jeg får tulipaner eller ikke

kommer faktisk an på meg

Og jeg får!

Blikk fram

Jeg er såpass «julekynisk» at når nyttårsaften er over, pakkes jula bort i egnet emballasje på musefritt sted.

Denne dagen en en lys og vakker dag til slik aktivitet. Når solen lefler med nabohuset og bærer bud om lysere tider, kan julelysene få hvile til neste mørketid.

Ny tid.

Det er nytt år. Etter min mening, ligger alt det gode foran oss og ikke bak oss!

Nå kommer lys, vår, sommer. Bare vent! Det kommer til å bli SÅ bra! Hvis du vil det, da. Det kommer an på deg, vet du!

Godt nytt!

Lys.

Ferdig snart

Er du også sånn, at når jul går mot nyttår, begynner «mindfullness’en» å svikte og lengten mot hverdag, mot hverdagsmiddager og knekkebrød – å øke på?

Hverdag

Nyttårsaften er allerede i morgen. 1. nyttårsdag er det «pustut» her i huset. Og allerede 2. nyttårsdag, finner pynten tilbake til plassen sin på loftet, og treet tilbake til kassa si – plasttre, som du skjønner.

Snart tilbake på lager

Det er godt med noen dager i «julemodus», men jeg er nå en gang skapt for hverdager, for enkle klær, enkel mat. Og sånt.

Men «hverdag» betyr ikke «ikke fest». Hverdagsfest med god kaffe, gode folk – og kanskje en god vin er topp.

Kaffe!

Endelig kan jeg lese igjen – uten å være uhøflig. Likære!

Yesss!

Også har jeg trua på vår og sommer!

Sommerkveld

Viktig å ha noe å glede seg til!

Værsjuk

Ferdig med vinter

Lei av

– glatt

– vått

– kaldt

Snøen stopper effektivt

gode forhold for

– bilkjøring

Og bremser enhver

følelse av vår

Nå meldes det om

nytt snøfall.

Finnes det en

klagenemd?

Et psykiatrisk

kriseteam

med spesialkompetanse

på snøhat?

Siri Merethe Kristensen