En treningsstrikk, som ikke er slitt, er verdens beste «treningsapparat» synes jeg. Strikk av ulik tykkelse, gir gode utfordringer – fra de letteste til de tyngste!
Øvelsene fant jeg her Det ligger flere gode strikkøvelser her! Teksten «vis mer» i bildene over, går til lenken i dette avsnittet.
Men du … klok av skade: Om strikken din begynner å gå hvite felt, eller er gammel: ikke bruk den!! En strikk som ryker, kan treffe deg i ansiktet. Det er ikke godt. Jeg snakker av erfaring!
Jeg synes bøkene til Helen Fielding, om klønete Bridget Jones er kostelige! Liker du denne type fortellinger, har du helt sikkert lest dem, eller kanskje du har sett filmene med Renée Zellweger i hovedrollen?
Gode bøker og filmer for en litt ugrei dag!
Bridget er ei som vil så veldig, men ting skjærer seg alltid litt.
Hun er, som henne vi alle kjenner, som kommer ut fra toalettet på festen med dopapir under skoa og skjørtet stappet oppi strømpebuksa… Du vet – jenta som har kjøpt hundre bøker om selvutvikling, men som ikke helt kommer i gang med prosessen…
I denne boka, reiser hun på åndelig åpenbaringsreise til Thailand. Det blir nok ikke helt som planlagt og forventet, det heller!
Fortsatt er hun «noenogtredve», fortsatt full av tvil om seg selv, fortsatt karrierebevisst. Og hun teller fortsatt kalorier. Den store forskjellen er at nå har hun endelig litt romanse i livet sitt: Seks uker har forholdet til den nærmest perfekte Mark Darcy vart, og tingenes tilstand kunne ikke ha vært bedre. Eller, kunne den? Hva med Shasser?
Også tror jeg, selvom jeg ikke kjenner henne, at forfatter Helen Fielding, er ei dame med stor innsikt i menneskesinnet – og en penn som formidler «helt konge»!
Les mer om Helen Fielding på Wikipedia
Filed under Bøker, Blogg, Bok, Kjærlighet, kvinner, Lese, Litteratur, livet, Skråblikk, Tekst, Uncategorized
Jeg er en bokleser og en skriver. Det er mitt hovedfokus. Imidlertid innser jeg at, for å kunne drive med tekst, må kroppen, i alle fall på relativt lavt nivå, utsettes for trening. Ikke bare for å oppnå «sommerkroppen», men for å ha det ok – hele året.
Jeg er en blogger selv, men ikke av det «rosa» slaget. Sminke og «stasj», botox og «bli kjent med livet mitt», er ikke helt meg.
Treningsfrue er navnet på en av Norges mest profilerte treningsblogger. Bak denne bloggen finner vi Camilla Aastorp Andersen, og hun slår et slag for Helårskroppen, at man skal være glad i kroppen sin 365 dager i året, trene etter egne forutsetninger og spise jevnt og sunt, året rundt.
«Litt av alt og alt med måte« er Treningsfrues motto. Det er jeg helt enig med henne i.
Treningsfrue er opptatt av å trene, og gjennom de siste årene har hun testet ut ulike treningsformer som har gitt henne ny kunnskap og treningsglede, og fremfor alt har hun funnet ut at hun har fått økt mestringsfølelse når hun tester ut nye ting.
Treningsfrues bok oser av positive energi, hun snakker om overskuddet hun henter gjennom en treningsøkt, og også helseeffektene av å holde seg i form. Med denne boka håper hun å bidra til økt treningsglede, motivasjon og kunnskap.
Boka inneholder treningstips, hvordan komme i gang, hvordan tilpasse treningen til egen livsstil, og hun deler også sine favorittoppskrifter fra bloggen sin.
Camilla Aastorp Andersen er utdannet personlig trener, foredragsholder, influencer og coach. Det gjør at jeg stoler på det hun forteller.
Min yrkesmessige bakgrunn er av et sånt slag at jeg ville rådet henne til å velge et annet bloggnavn enn «Treningsfrue». Jeg tenker at hun sikkert er smart nok til å finne et navt – mer relevant i forhold til det hun driver med.
Bloggnavnet trenger da ikke å kobles opp mot noe så flyktig som en sivilstatus?
Men merkenavnet er nok så godt etablert, at en endring nå, kanskje ikke er så lurt…
Skjønt, Mamma til Michelle har gjort det.
Boka kom på Cappelen i år.
De av oss som synes at magen burde vært mindre – noe den, definitivt, ikke blir av å lese bøker – som er min favorittsyssel, bør ta en titt på linken. Tror ikke dette er noen «kvikk-fix», men litt trening skader vel ikke …
I dag vil jeg skrive om leseopplevelse. Hva jeg mener med det?
Jeg har det ofte sånn at bøker jeg leser setter «et avtrykk» i meg. De gir meg en følelse, en stemning. Noe jeg kjenner i magen.
Og etter en tid, er det følelsen som boka ga, som jeg husker. Ikke nødvendigvis detaljert handling. Er det sånn for deg også?
Jeg har mange minner, eller følelser – fra bøker jeg har lest. Bøker som har «satt seg i kroppen».
Jeg nevner i fleng:
– Sommeren med Monica. En «vovet» bok for en 14-åring.
– Moa Martinsons bøker – ei skattekiste for ei som samler på «bokfølelser»
Ba Jin – Kalde netter. Jin var en kinesisk forfatter som døde i 1995. Leste i starten av 80-åra og aner ikke hva den handla om – men den satt et avtrykk.
Også vil jeg nevne Rødstrupe av Jo Nesbø – den første Nesbø-boka jeg leste.
Og Senere Lena og Sitt Eget liv av Anne Karin Elstad, som nok førte til en slags feministisk oppvåkning her i gården.
I de siste åra, har flere serier «bitt seg fast», og særlig Elisabeth Hammers serier Maria av Svaneberg, Misteltein og den pågående Skumringstid. Lettskremt som jeg er, setter sistnevnte serie virkelig avtrykk i sjela.
Bøker skal være en langvarig opplevelse – noe som «sitter i magan» lenge etter at siste side er lest.
Om ei bok ikke har potensiale til å skape en følelse i meg – lukkes den etter 50 sider og åpnes ikke igjen. Jeg er kompromissløs sånn.
Filed under Bøker, Blogg, Bok, Krim, kvinner, kvinnesak, Lese, Litteratur, Seriebøker, Skråblikk, Skriverier, Tekst
«Og sånn går no dagan».
Akkurat nå leser jeg seriebøker. I dag, er det Ellinor Rafaelsens Veien hjem, nr 23. Jeg får ikke et rødt øre for å si det, men jeg anbefaler denne serien innmari!!
Også holder jeg på med «favorittforfatteren» Elisabeth Hammer sin serie «Skumringstid». Den er topp! Jeg anbefaler – også uten vederlag – hennes serier Maria av Svaneberg og Misteltein. Virkelig!
Forglem meg ei er også en ok serie, selvom den ikke griper meg helt.
Og Tårnhuset! Og Jordmor i Nidaros! Og Morgensol! Trodde ikke jeg skulle trives med en serie fra «så gamledager» som Morgensol. Men det gjør jeg!
Joda… om jeg ikke gjør annet enn å lese serier? Klart jeg gjør, men mye av dagene mine går til lesing, blogging og annen skriving – siden jeg, dessverre, ikke lenger jobber.
Jeg leser serier, men også barnebøker og høstens nyeste romaner. Og bøker om skriving. Jeg er litt opptatt av hvordan deler av akademia snakker ned seriebøker og deres forfattere, og framsnakker merkelige litteraturpris-bøker og – forfattere.
Gi meg den gode fortellingen, sier jeg. Det er det samme hvor «kjent» forfatteren er. Snakk til meg, i en språkdrakt jeg kjenner, liker og forstår – og jeg leser!
Jeg må si at jeg beundrer seriebokforfattere, som klarer kunsten å skrive langt og medrivende.
Skulle ønske det var meg. Jeg øver.
Filed under Bøker, Bok, Lese, Litteratur, Seriebøker, Skråblikk, Skriverier, Tekst
«Leser du ei bok om dagen, eller? Du skriver jo anmeldelser hver dag».
Nei! Feil! Jeg skriver nesten aldri «bokanmeldelser». Bokanmeldelse er en egen genre, med klare formelle trekk.
Jeg skriver egne betraktninger av bøker jeg leser eller har lest. Mye av det jeg skriver, handler om mine opplevelser av bøker jeg har lest. Det kan jeg gjøre fordi jeg lager meg et ark med merknader om bøker jeg liker, så jeg ikke skal glemme. Nettet er også til hjelp og en god støtte for «husken». Jeg har det sånn, at jeg, i større grad enn innholdet i boka, minnes stemningen eller følelsen av å bli berørt av ei bok. Bøker som berører, skriver jeg om
Hvilke bøker som berører, har endra seg voldsomt gjennom livet. Jeg har «alltid» lest, men ikke alltid skrevet.
Jeg husker fortsatt Gulltopp og Ina Innepike fra 10-årsalderen, eller helst før.
Fortsatt har jeg et «religiøst» forhold til Mitt Skattkammer og Mormor og de åtte ungene, lest av Mor med meg – og noen ganger naboungene – i armkroken.
Mitt Skattkammer var en helt spesiell serie, med tekster for barn fra 2-16 år, eller noe sånt. Jeg leste dem virkelig «i stykker». De dannet grunnlaget for lesegleden min.
Kanskje du og er oppvokst med dem?
Første boka! Gode minner.
Bobsey-barna var også spennende bøker! Prøvde meg på en for en stund siden, bare for å ta tilbake barndomsopplevelsen. Men huff! For et elendig språk! Håpløse «verdier». Håpløs oversettelse!
Frøken Detektiv fenget aldri meg. Ikke Hardy-guttene heller.
Hva startet din leseglede?
Filed under Baby, barn, Bøker, Bok, Lese, Litteratur, Skråblikk, Skriverier, Tekst, tenåring
Bare for å presisere: dette er ingen bokanmeldelse. Dette er en personlig melding fra meg, om en av de verste og beste bøker jeg har lest: Lille linerle av Myriam H. Bjerkli.
Dette er en krimbok som jeg ikke klarte å legge fra meg. Jeg leser alltid bøker «over lang», men denne gikk i ett! Språket glir lett fra forfatterens penn og skaper ikke kjedelige stopp for leseren fordi man må lese på nytt for å forstå.
Plottet er sånn: Sju år gamle Mari leker på stranda utenfor huset der hun bor. Det er en regntung oktoberdag og mamma har besøk av den nye kjæresten sin, Petter. Mari liker ham ikke. Hun drømmer om at den ordentlige pappaen hennes – som hun bare husker fra et sort-hvitt-bilde hun har på natt- bordet – en dag skal komme på besøk.
Det finnes mange eksempler fra virkeligheten på unge jenter som blir holdt fanget av usle menn. Noen av dem i årevis. Ofte i mørke kjellere, i helt vanlige boligområder, der ingen aner hva som foregår innenfor naboens vegger. Kan det samme skje i nærheten av Sandefjord i lille, trygge Vestfold?
Konklusjonen er at det nok kan det.
Som mor opplever jeg at boka river ekstra i sjelen. Om du er forelder, kommer nok du også til å kjenne det.
Jeg synes at forfatteren behandler sin forferdelige fortelling med «kriminell verdighet».
Dette er en bok du bare MÅ lese!
Myriam H. Bjerkli har skrevet flere bøker. Men dette er hennes første krim. Jeg sier «første» fordi hun ikke kan gjøre det mot oss å bare skrive en!! Ferdig snakka!
Boka kom ut i 2017 på Liv forlag – om Forlagshuset der forfatteren er forlagssjef.
Filed under Bøker, Blogg, Bok, Krim, Litteratur, Skråblikk, Skriverier, Uncategorized
Den lille, men tankevekkende boka «Tirsdager med Morrie» av Mitch Albom, er god lesning. Boka kom på norsk i 2005.
En journalist finner ut at hans «yndlingsprofessor» fra universitetet er alvorlig syk og skal dø. Han tar opp kontakten og finner til sin store overraskelse en livsglad, gammel, døende mann. En mann som er mye mer fornøyd enn ham selv, selvom han er ung og frisk.
Den gamle professoren og «studenten» møtes hver tirsdag. Professoren, Morrie, er fast bestemt på å gjøre det beste ut av tida han har igjen.
I lys av sin, nært fortestående, død deler Morrie sin livsvisdom med sin tidligere student, Mitch, – og med alle oss som leser denne lille boka.
Morrie sa
Når man lærer å dø, lærer man hvordan man skal leve
Boka anbefales varmt. Har du lest den før, gjør det igjen!
Jeg synes ikke alle bøker fortjener å bli lest på nytt. Denne gjør!
Filed under Bøker, Bok, Litteratur, livet, menneske, Skråblikk, Skriverier
Bunnforhold av Anne B Ragde, er en liten «frekkas» av en bok.
Den kom ut i pocket-format på Tiden Norsk Forlag i 2006, og kom ut første gang i 1997. Dette er Ragde «før Ragde», hvis jeg kan si det sånn. Den kom ut før Neshov-trilogien, og kan i høy grad kalles en erotisk roman.
En kvinne, Edel, får en telefon – en feiloppringning – fra en fremmed mann, en telefonsamtale som blir til en kraftig seksuelt ladet sommernattsprat.
Dette ender med å bli Edels opplevelser av noe helt nytt. De to «telefonvennene» innleder et merkelig og ganske skremmende forhold, som består av en form for seksualitet som er fremmed for de fleste.
Boka får oss til å måtte ta stilling: Hva er en pervers handling? Hvem bestemmer det? Hva gjør en seksuell handling pervers?
Edels «reise» ender med skam.
Sitat fra Geir Gulliksens forord til boka, fra 2006:
(…) Men det ekkoet slutten av denne romanen kaster inn i det vi har lest, handler om våre egne forventninger og fordommer. Slik handler denne romanen om hva som regjerer i våre facinasjoner.
Boka er, i høyeste grad, spesiell – og kan oppleves som provoserende lesning.
Forfatteren fikk trusselbrev – da boka kom ut, fra folk som ikke hadde lest boka – bare hørt om den.
Utfordre deg selv; les Bunnforhold
Filed under Bøker, Bok, Litteratur, Skråblikk, Skriverier, Uncategorized
Siris småsnakk 