Å grue seg er bortkastet tid! Jada! Jeg veit det!!
Prøv å si det – hvis du tør – når jeg skal til tannlegen eller ta MR! Eller skal på besøk til noen med trapp!
Når det gjelder å gå i trapp, kan du sammenligne meg med ei humle! Humla har ingen forutsetninger for å kunne fly – men den gjør det likevel … Det er sånn med meg og trapp også. Men jeg får det til, hvis jeg bare kan bruke tid!
Også pleide jeg å grue meg til å gå på apoteket. Årsaken er teit. Og det er ikke jeg som er teit …
Jeg kjører jo hc-scooter, og jeg er uhyre bevisst på å være forsiktig! Jeg kom inn på mitt nærmeste apotek, sagte rullende og forsiktig. Jeg trengte reseptvarer. Jeg ble ekspedert, fikk det jeg skulle ha, betalte – og skulle dra.
Da kommer det en ansatt, «sjefen», bort til meg og sier høyt, så alle rundt hører: «Jeg ser helst at du ikke bruker scooteren her på apoteket. Vi hadde en person her i fjor som kjørte ned en reol». Hun mente at jeg heller burde få noen til å handle for meg. Noen som kunne gå.
Jeg mister ikke ofte «talens bruk», men det gjorde jeg da.
Apoteket «mitt» mistet en kunde den dagen. Jeg gidder ikke å måtte grue meg for å handle medisinene mine.
Det er flere apotek!
For øvrig gruer jeg meg alltid til vinteren. Og når sommeren byr på mer enn 30 grader.
Det er alltid noe å grue seg til. Men det går an å lære seg at ting «stort sett går bra».
Jeg øver stadig.
Hun sjefen på apoteket? Hun jobber visst ikke der mer …
Siris småsnakk 