Jeg har det egentlig ganske greit. Men forleden dag ble jeg gammeldags forkjøla. Altså ingenting annet enn snørr og sår hals, hoste. Du vet sånn som vi alltid var på denne tida før i tida. Hvorvidt det er corona, blåser jeg i. Alle og ingen har eller har hatt det nå.
Det jeg synes er slitsomt, er at tidligere MS symptomer bare blomstrer opp. Det er ganske slitsomt. Men det er ikke noen nytilkommet. Gammelt og velkjent grufs.
Ikke har jeg feber, og ikke har jeg Urinveis -infeksjon. Så denne tilstanden, er mest irriterende. Jeg har faktisk et fantastisk vær i helgen, og jeg orker ikke å bruke det til noe.
Tidspunktet, er for så vidt greit. Forrige helg var det dåp. Da feilte det meg ingenting annet enn MS. Neste uke er det 17. mai. Da vil jeg veldig gjerne være i farta. Ikke bare er det nasjonaldagen vår, med frokost og barnetog og barnebarn i tog for første gang. Vi skal også på bobil-tur. Det vil jeg helst ikke gå glipp av. Så, en forkjølelse varer vel 2-3 dager, så ser vi bedring.
Jeg har definitivt trua. Men pseudoattakk er noe herk.
Siris småsnakk 